Byggherre: Stavanger Kommune
Utforming: Sivilarkitekt Tordis Hoem as, Birger Heyerdahl arkitekter AS. Landskapsfabrikken ved Inge Dahmann
Ferdigstilt: 2008 (Etappe 1 og 2), 2009 (Etappe 3)
Publisert: Arkitektur N, 2008
I nesten 900 år har Torget vært den viktigste markeds- og møteplassen i Stavanger.
I dag er Torget fortsatt markedsplass, men det er også hovedscene for byens mange festivaler, konserter og arrangementer og ikke minst hjerte i byens dagligliv. I 1999 avholdt Stavanger kommune en konkurranse om utforming av byens Tusenårssted. Konkurransen omfattet Torget, Haakon VIIs gate og indre del av Vågen. Utgangspunktet for konkurransen var et nedslitt bysenter, hvor trafikale løsninger hadde lagt premisser for bruk og utforming av stedet siden 60- tallet.
Vinnerforslaget ”Piazza Siddisi” er lagt til grunn for dagens opparbeidelse. Dette er et lavmælt prosjekt, uten store fakter. Med utgangspunkt i historien, eksisterende byform og ikke minst topografi, var målsettingen å lage en robust storstue, byens møteplass, som også kan romme de store arrangementene. Prosjektet restaurerer på mange måter det opprinnelige bylandskapet. Torget er formet som en sammenhengende plass som skråner fra Domkirken og ned til Vågen. Torgflaten spenner også fra vegg til vegg på tvers i byrommet. Tusenårsgulvet er ført utover kaiarealene for knytte de ulike byrommene og stedene sammen til en byplanmessig og opplevelsesmessig helhet.
For å ivareta ideen om det store sammenhengende gulvet i byrommet er trafikken over Torget ledet over plassgulvet, og kjørebanen er markert med pullerter. De tre Trappeanleggene er utformet som skulpturelle elementer på plassen. Torgtrappa fungerer også som tribune med uformelle sitteplasser og utsikt over Torget og Vågen. Trappeanlegget foran storsenteret danner en mindre plass med hverdagsscenen og Tusenårstreet som sentrale element. Scenetakets form føyer seg rundt og spiller sammen med asketreet. Det gjennomskinnelige glasstaket med silketrykk er utformet som en moderne tolkning av et glassmaleri. Sjøtrappen avslutter torgflaten mot Vågen og de brede trinnene forsvinner ned i vannet. På Torget er det valgt samme type granitt i vannrenner, gulv og trapper, men de ulike elementene er nyansert med ulike overflater. Det et robust gulv med komfort og tilgjengelighet for alle brukergrupper. Håndtering av regnvannet er utgangspunkt for Torgets ornamentering. De fire radiære åpne vannrennene aksentuerer plassens naturlige amfi og leder regnvannet ned til tidevannsbrønnen.
På tusenårsstedet er trær og vegetasjon brukt for å understreke de enkelte byrommenes karakter og de typiske sammenhengene i sentrum. Byparken danner en frodig vegg mot Torget, og er en kontrast til Torgets åpne amfiform og til Tusenårstreet. Asketreet er Torgets tuntre, og en levende skulptur i byrommet. Vestre del av Haakon VIIs gate er byens paradegate og opparbeides med tosidige trerekker og en bred midtrabatt for sommerblomster. På Nedre Ankertorg er det plantet knipper av sølvpil som vil gir en frodig vegg til torget.
Tusenårsstedet avsluttes i Felthusallmenningen og Dahlallmenningen på hver side av Vågen. Allmenningene føres fram og gis en enkel markering ute på kaiarealene.
På Dahlallmenningen skal monumentet ”En annen strand” markere utvandringen til Amerika. Momumentet er et liggende speil, utformet som en stor sirkulær form med diameter 6m. Installasjonen vil variere med skiftende vær og lysforhold og henspeile på drømmen om en annen virkelighet. Med nordavind og springflo er indre deler av Vågen et flomutsatt område. Det er derfor behov for flomvern i dette område. Flomvernet er laget som lange benker som er forskutt i forhold til hverandre. Dette gir muligheter for fine sitteplasser og god sirkulasjon for publikum.
